Lakris, en gammel legeplante

lycyrrhiza glabra L. (av Gresk: søt rot). Erteblomstfamilien.

BOTANISK BESKRIVELSE, UTBREDELSE OG DYRKINGlicorish-plant

Med sin minst 3000 år lange historie som medisinplante, er lakrisroten en av de eldste medisinene som er kjent.

Lakrisrot er en flerårig staude/halvbusk som blir 50-150 cm høy. Lakrisrot er viltvoksende i Sør- og Øst-Europa, i Vest-Asia, i Russland, Iran, Spania, India og mange andre land. Den vokser bra i dyp, fuktig, sandblandet jord, men er relativt lite hardfør og høstes først etter at planten er blitt minst tre år gammel. Lakrisrot er ikke klassifisert som legemiddel, og kan selges fritt.

INNHOLDSSTOFFER

Rot og jordstengler inneholder 1-24 % av triterpensaponinet glycyrrhizin og flavonoidglykosidene likviritin og ramnolikviritin m.fl. Dertil kumariner (herniarin, umbelliferon), bitterstoff, polysakkarider, plantesteroler, garvestoffer og eterisk olje. Glycyrrhizin er ca. 50 ganger søtere enn vanlig sukker.

DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER.

Liquiritiae radix: Lakrisplanten. Liquiriteae radix naturalis: Hel lakrisrot. Liquiritiae succus: Lakrisrot ekstrakt.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Lakrisrotekstrakt (RÅLAKRIS) er binyrestyrkende (gir økt produksjon av kortison og adrenalin), en betennelseshemmende/kortikosteroid-lignende virkning, som stimulerer dannelse av kortisol og bidrar til at kroppen takler infeksjon bedre. Forskning viser at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken får det en betennelses- og leddgikt-lindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortison og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Saponinene i lakrisroten virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhizinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.

LAKRISROT er krampeløsende, febersenkende, slimløsende, hostelindrende, bløtgjørende og smørende på slimhinnene, mildt avførende, urindrivende, bakteriehemmende, virushemmende, magesyredempende, immunstyrkende, sårhelende ved sår i mage og tolvfingertarm, gallestimulerende, kolesterolsenkende og allergidempende. Lakrisrot er en antioksidant og har ved dyreforsøk vist å ha østrogenlignende virkning, Urten kan motvirke uønskede effekter av avføringsmidler. Glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever, og den er leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).

LAKRISROT brukes innvortes ved forstoppelse, magesår, sår på tolvfingertarmen og ulike former for fordøyelsesbesvær som magekatarr, kvalme, oppkast, syreoverskudd, halsbrann og kolikk. Dessuten ved betennelser i de øvre luftveiene, hoste, heshet, bronkitt, sår hals, influensa, astma, allergiske plager, tuberkulose, autoimmune sykdommer, gikt, revmatisme, artritt, leddbetennelser, kronisk hepatitt, skrumplever, betente øyne, hornhinnebetennelse, kronisk tretthetssyndrom, hiv-infeksjon, aids, Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon), godartet forstørrelse av prostatakjertelen, og som etterbehandling etter steroid-terapi. Brukes utvortes mot eksem, herpes og helvetesild.

LAKRISROT senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillelsen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, forhøyet magesyre, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillelsen og senker kolesterolnivået.

LAKRISROT inneholder et stoff som forhindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Dihydrotestosteron er det stoffet som stimulerer celledelingen i mannens prostatakjertel. Inntak av lakrisrot kan derfor være nyttig for å redusere veksten av kjertelen og bidra til å forhindre plagene som er knyttet til godartet forstørrelse av prostata.

I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, kan lakrisrot benyttes innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket, og det har vist virkninger mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.

Brukt i hostemedisin vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger dessuten den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febernedsettende og lindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.

Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosesser som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av hiv-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. Japansk forskning har vist at glycyrrhizin forsinket utviklingen av aids-symptomer, og at glycyrrhizin minsket mengden hiv-virus i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av hiv. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot aids. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller.

Lakrisrot som smaksstoff

Lakrisekstrakt og pulver av lakrisrot brukes mye i godteri og som smaktilsetting av tobakk, snus, øl, sjokolade, leskedrikker og farmasøytiske produkter (særlig avføringsmidler). Sammen med anis (Pimpinella anisum) eller salmiakk er lakrisrot en viktig bestanddel i mange av apotekenes hostemiksturer. Lakrisrot slukker tørsten når den tygges, fordi det i rotens bark finnes en liten mengde bitterstoffer som stimulerer spyttutskillelsen.

 

Bivirkninger
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Lakrisrot bør ikke gis til personer med anemi, høyt blodtrykk, alvorlige lever- og nyresykdommer eller til de som tar digoxin-basert medisin. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, skrumplever, forhøyet blodtrykk og alvorlig nyreinsuffisiens. Lakrisrot blir frarådd under graviditet, men ingen studier er gjort med hensyn til bruk av lakrisrot under amming.

Siden bivirkningene ved bruk av lakrisrot knyttes til stoffet glycyrrhizin, blir mesteparten av den kliniske forskningen med lakrisrot nå utført med modifisert lakrisrotekstrakt der mesteparten av glycyrrhizinet er fjernet. Deglycyrrhizinert lakris (DGL) er vanligvis standardisert til ikke å inneholde mer enn 3 % naturlig glycyrrhizin. Innholdet av glycyrrhizin i ren lakrisrot kan være mellom 1 % og 24 %, men det normale er et sted mellom 6 % og 14 %. Den tyske Commission E godkjenner inntak av en gjennomsnittlig daglig dose på 200-600 mg glycyrrhizin, noe som tilsvarer 5-15 g ren lakrisrot. Ved magesår anbefales en dose på 1,5-3 g lakrisrot daglig. Den maksimale dosen av glycyrrhizin når lakris brukes som smakingrediens i mat og nytelsesmidler, bør ikke overstige 100 mg per dag.

Inntak av store mengder lakrisrot over lengre tid kan forstyrre natrium/kalium-balansen og gi halsbrann, væskeansamlinger i kroppen (ødemer), høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og hjerteproblemer. Derfor bør hjertepasienter være forsiktige med stort inntak av lakris, da de i forveien vil være følsomme overfor endringer i Na+/K+ -balansen. Uten under oppsyn av kvalifisert helsepersonell, må man ikke bruke lakrisrot terapeutisk i mer enn 4-6 uker. De nevnte bivirkningene og kontraindikasjonene er knyttet til stoffet glycyrrhizin i lakrisrot.

Kilde: URTEKILDEN http://www.rolv.no/

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. (URTEKILDEN, http://www.rolv.no/ og Meium Sjokolade Fabrikk http://www.meium.no) tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.  Gå til Urtesiden for link til kilder.