Vinner Av «Årets Nykommer» Under Matfestival i Trondheim 2016.

Terje Løkås ved Meium Sjokoladefabrikk mottok prisen for Årets nykommer under Trøndersk Matfestival i Trondheim. Foto: Foto Torleif Kvinnesland.

Terje Løkås ved Meium Sjokoladefabrikk mottok prisen for Årets nykommer under Trøndersk Matfestival i Trondheim. Foto: Foto Torleif Kvinnesland.

Trøndersk Matfestival kåret Årets produkt i fem kategorier. Meium sjokolade fra Selbu vant prisen for årets nykommer med sin konfektsjokolade med øl.

I juryens begrunnelse heter det at Årets produkt er et spennende sjokoladeprodukt med gelé på ølsorter fra lokale bryggerier. Fantastisk håndverk, og gode konsistenser. Særlig IPA, Stjørdalsøl og Surøl falt i smak. Et innovativt produkt med særpreg.

Vi er svært stolte av å vinne en pris på Norges største Lokalmatfestival. Det hele startet for noen år siden med at vi utviklet en konfektmeny som smaker godt til forskjellige lokale og særpregede øltyper. I et meget positivt og velvillig samarbeid med Klostergården Håndbryggeri og Austmann Bryggeri har vi etter hvert smakt oss videre fram til, og videreutviklet kombinasjoner med smak av nye og spennende lokale øl-kvaliteter fra Trøndelag. Konfekt med aroma av lokalt øl skal altså nytes med andakt til den respektive øltypen. Foreløpig har vi utviklet fem forskjellige variasjoner av denne spesielle konfektsjokoladen med øl. Konfekten med sterkt humlepreget IPA (Humledugg), vellagret Surøl fra Austmann (Sura Bror), og Tautraølet ved navn  AlstadBerger som er et røykpreget øl fra Klostergården Håndbryggeri, har så langt vært mest populær, både hos juryen, og blant kundene. I tillegg presenterte vi en konfekt med Chilistout (et mørkt øl med mye alkohol og chili), og en konfekt med Byggvin, som alle tydeligvis falt i smak hos juryen, sier Terje Løkås og produksjonsleder hos Meium Sjokoladefabrikk i en kommentar.

KONFEKT, DEN FORBUDTE EROTISKE TREENIGHET

En gang for veldig lenge siden, den gang menneskegudene sorgløst kastet sine gullterninger i gresset under Yggdrasils løvtak, var Kakao og Ambrosia gudenes føde, og selve symbolet på Matriarken, det skapende feminine. Hennes vidunderlige dufter og magiske sødme, talte taust til ham med naturens erotiske stemme. Han lyttet alltid til henne, enten hun kalte på ham, eller lot ham gå alene. Og hun vandret alltid, mildt ved hans side i naturens våkende favntak.

Mosaik2Kakao gjemmer mange erotiske hemmeligheter, langt flere enn vi i dag vet om. Gjennom uminnelige tider, var kakao en viktig ingrediens i denne rituelle drikken. Ambrosiaen, Gudenes drikk, som bandt menneskegudene og naturen sammen i evige erotiske favntak.

Lenge før vår tidsregning, i den tiden vi kaller den mørke tidsalder, gikk Ambrosiaens edle kunst tapt i Patriarkatets logiske orden. I dag lever den kun i mytene om disse erotiske ritualene, i symbolene, og i institusjonene i våre kulturer og samfunn.

Ambrosia var en rituell drikk i en urgammel kult, og spilte en viktig rolle i all rituell erotisk initiering. Ambrosia var en blanding av hemmelighetsfulle frukter, og kakao fra bønner av de edleste kakaotrær, blandet med nektar så mørk rødbrun på farge, og med en duft så søt av urter, at den fikk noe vinaktig over seg.

Dette var Matriarkatets tidsalder. Mannen hadde hverken lov eller evne til å ta initiativ i den erotiske handling. Det var kvinnen, det skapende feminine som skulle initiere det maskuline vesen i erotikkens hemmeligheter. Hun var skaperen, begynnelsen, det impulsive, frie feminine, og den sirkulære bevegelsen i naturen. I mannen bor det begrensende, det som balanserer naturens frie sirkulære bevegelse med linjer logikk, og binder det feminine sirkulære og de maskuline rette linjene sammen i kjemiens geometriske bevegelse, som utfolder naturens og universets fraktale spiraler i uendelige former av harmonisk liv.

Berøring er magisk i vår fysiske verden. Men i vårt institusjonelle samfunn, berører vi hverandre alt for lite. Det er vel fordi vi som oftest forbinder berøring med sex. Sex er en forpliktende og regelbundet handling i våre kulturer, og i vår samfunnsdannelse. Derfor skaper vi symboler, som ekteskap og moralske leveregler, eller vitenskapelige metoder som tillater berøring når det er nødvendig, og som erstatter den urgamle visdommen.

Og nettopp derfor har sjokolade blitt så viktig i vårt institusjonelle symbolsamfunn. Konfektbiten er selve symbolet på den erotiske treenigheten i Ambrosiaen. Dette er erotikkens asymmetri, den forbudte erotiske treenighet, mest kjent i vårt moderne samfunn som utroskap.

Øverst av sjokoladenes utallige varianter står Troikaen. De tre ingrediensene i Troikaen, er den myke marsipan med sin bitre gift, som symboliserer lidenskapen, trøffelens magiske blanding symboliserer det erotiske begjæret, og geleens flyktige syrlighet symboliserer flavoren, de subtile stoffene som skaper balanse i kjemien når lidenskapen og begjæret møtes. Den fløyelsmyke sjokoladen omkranser alt. Den bærer i seg både bitterheten, sødmen, og den sensuelle følelsen av omsorgsfulle kjærtegn, og er døråpneren til magien som forener de tre i opplevelsen av å være forelsket, uten og nødvendigvis være sammen med noen man er forelsket i.

AROMA
«LEARNING TO SPEAK FLAVOR».

TEMA: AROMAPROFIL FOR KONFEKT TIL UTVALGTE DRIKKER.

I det engelske språket finnes det et begrep som kalles «Learning to speak flavor » På norsk finner vi derimot ingen god oversettelse av det engelske ordet flavor. Vår forståelse av ordene smak, lukt og aroma forveksles  derfor også ganske ofte. Aroma eller lukt, er sansebeskrivelsen av flyktige stoffer som fanges opp i nesen, mens smak er bundet i grovere substanser som løses opp av enzymene i spyttet i munnhulen, før alt blandes til en til flavor. Dette subtile møtet mellom grovere og finere molekylære aromabindinger er lett å lære. Hvis man holder for nesen en liten stund, mens man spiser eller drikker en munnfull, og så åpner for nesen med et sterkt åndedrag, får man en helt tydelig og helhetlig opplevelse av kombinasjonen mellom smak og aroma.

  • SMAK VISER TIL SANSENE INNE I MUNN VÅR, INKLUDERT TUNGEN
  • AROMA/LUKT OPPFATTES INNE I NESEN OG INKLUDERER ALLE ASPEKTER I LUKTESANSEN VÅR
  • FLAVOR ER SMAK OG AROMA SOM MØTES, OG SAMLES TIL ET HELHETLIDG SANSEINTRYKK

KONFEKT TIL VIN OG ANNEN DRIKKE

Alle hovedkategorier av vin og annen drikke, har en egen «flavor», eller smaksprofil, som harmonerer med liknende smaksprofiler. Dette kjente prinsippet er alltid viktig når vi kombinerer vår konfekt med en utvalgt drikk. Dess mere syre og tannin som for eksempel finnes i en rødvin, dess vanskeligere er det å finne en god match med en balansert «flavor» i konfekten. Konfekt til kaffe, øl eller drinker, domineres av bitter og syrlighet, og alkoholpreg, med innslag av mye mørk sjokolade, og føyer seg lettere til et litt større spekter av mulige kombinasjoner. Konfekt fra Meium Sjokoladefabrikk er ikke spesielt søt, men den har en svært tydelig flavor, og et stort mangfold av smaker.  Vi har likevel valgt kun noen få vintyper og andre drikker, som vi anbefaler som en perfekt match til de foreløpig syv forskjellige smaksprofilene. Derfor oppfordrer vi også den nysgjerrige kunden til å prøve seg frem med flere typer vin, kaffe eller brennevin. Noen ganger vil det kanskje dukke opp overraskende gode kombinasjoner.

Under viser vi hvordan de forskjellige «flavor-profilene» i konfekten fra Meium Sjokolade, kan anbefales som gode kombinasjoner til forskjellige kategorier av drikke.

Aromabilde for konfekt til drikke.
Konfekt til Amarone/fyldig rødvin:
Lett krydret, frisk sødme, fruktig (light spicy, fresh sweetness, fruity).
Konfekt til Taylors portvin/hetvin: Kraftig, krydret, tyngde. (strong, rich, heavy, spicy)
Konfekt til søt hvitvin/dessertvin: Syrlig fruktighet. (fruity) (Anbefalt vin: Trockenbeerenauslese/ Eiswein)
Konfekt til Rosévin: Søtlig, lett krydret honningpreget syrlighet. (Sweet, slightly spicy, honeyed acidity).
Konfekt til kaffe: Sterk, alkoholpreget, krydret, syrlig. (strong, acidic, spicy alkohol)
Konfekt til øl: Syrlig, bitter, krydret. (“tart” and bitter, strong spicy)

En middag som ble til konfekt Med Nordisk Særpreg

Untitled-1Jeg vokste opp på femtitallet, i sansenes rike, i en fredelig forstad bare noen steinkast fra sjøen. Her fikk vi utfolde oss fritt, i sommerenger med fargehav av markblomster, og mellom tette staudekledde skogholt av irrgrønne og velduftende trær. Her drakk vi Fanta, tygget Sweetmint og spiste gelepakker og ettøres drops i alle farger. I leken mellom murblokkenes trygge rammer, gjennom vinterens myke stjerneklare taushet, og i sjøens ramsalte og iskalde vann, ventet alltid noe nytt som snakket til meg med sansenes språk. Og her, blant alt dette intime og sanselige, våknet min inderlige lidenskap for alt som dufter og smaker, med en helt spesiell opplevelse.

MANGE ÅR SENERE SKULLE DENN OPPLEVELSEN INSPIRERE MEG TIL Å LAGE KONFEKTEN MED DET NORDISKE SÆRPREGET.

Jeg var vel fem år gammel, og jeg var invitert på middag hos en venn. Slikt gjorde vi av og til den gangen. Vi fikk servert salt pølse og salt potetstappe, og på bordet sto en drikk som jeg aldri hadde sett før. Stuptørst som jeg hadde blitt av den salte maten, tok jeg glasset og tømte det til bunns uten å tenke meg om.

50516_346352374975_7135148_nDet var mørkt bittert Vørterøl. Smaksløkene mine eksploderte av kullsyre og den grusomste, bitre smak jeg noen gang hadde kjent. Det føltes som om en usynlig kraft tok kvelertak, og klemte pusten ut av brystet mitt. I et kort øyeblikk trodde jeg at jeg holdt på å dø.

Men så skjedde det noe underlig. Sakte løsnet det kvelende grepet. Og opp i ganen min steg den vidunderligste aroma jeg noen gang har kjent. Som av en drøm, bredte følelsen seg til alle sansene i kroppen, som om tusen dufter omkranset meg på en gang. Det føltes som jeg hadde vært gjennom skjærsilden, og var kommet til himmelen. Lenge satt jeg med et forundret uttrykk i ansiktet, og nøt lidenskapelig den sødmefylte smaken, og duftene av vørterens pirrende, bittersøte aroma. Det føltes som en lindring som aldri ville ta slutt.

Uttrykket i ansiktet mitt måtte nok ha vært ganske merkelig, for alle rundt bordet lo. Mot de andres formodninger, tok jeg flasken på nytt, helte litt i glasset mitt, og smakte forsiktig på den magiske drikken en gang til. Og nå var smaken like forunderlig bitter, men samtidig sødmefylt og leskende.

Den bittersøte drikken hadde fortalt meg en magisk og hemmelighetsfull historie om seg selv, og vekket livslang og lidenskapelig interesse for plantenes gåtefulle og pirrende aroma. Og denne historien lever i alt som vokser og gror.

 

NORDENS AROMA

  • terje
  • Gjennom mer enn tretti år som økologisk gårdbruker og matgründer, har jeg erfart at de fleste som kjøper produktene mine, synes å være like opptatt av lukt og smak, som av ernæringskvalitet og miljø. Min største utfordring er derfor ikke bare å skape produkter som overgår kundenes forventninger til en god smaksopplevelse, men også hvordan produktene skal gi en opplevelse av å være ekte.  Denne erkjennelsen opptar meg mye når jeg lager konfekt, og spesielt når jeg lager konfekt med Nordisk Særpreg.

    Enten jeg tilbereder et velsmakende kjøttprodukt, gjærer en aromatisk frukt, eller utfordrer kakaoens bitre hemmeligheter, starter grunnlaget for velbalansert aroma og næring alltid i dypet av jordsmonnet. Der finnes underlige soppformasjoner, usynlige organiske syrer, og bakterier i utallige variasjoner, som med en presisjon ingen kan etterligne, binder de kjemiske elementene sammen, slik at vi til slutt kan gjenkjenne det ferdige produktet når smak og lukt forenes til en sensuell og intim flavor.

Når noen av og til spør meg om hva som er hemmeligheten bak en god konfekt, så må jeg si det som det er. Jeg har ingen hemmeligheter. Jeg tar bare balansen i universet, og putter den inn i hver eneste konfektbit. Hvis livet i jordsmonnet balanserer harmonisk, blir også det ferdige produktet harmonisk, og får en perfekt aromatisk balanse. Dette er noe av kjernen i all økologisk produksjon. Et produkt som skal ha virkelig god smakskvalitet, må på alle måter få vokse frem av et balansert jordsmonn, der de stoffene som en dag kanskje blir aromaen i et syrlig tyttebær, et sødmefylt blåbær eller en bitter kakaobønne, nesten på magisk vis kan forenes i harmoni med hverandre uten forstyrrende eller forurensende elementer.

I jordsmonnet dannes kimen til mange tusen forskjellige aromastoffer. Hver for seg smaker og lukter det enkelte aromastoff svært uvant fra vår sanseverden. Når alle stoffene i jorden blir blandet riktig og uten forurensende påvirkning, preges de til tydelige og harmoniske lukt-og smaksstoffer som igjen indikerer en balansert næring i det ferdige produktet. Dess flere stoffer som er tilgjengelig for plantene, dess mer aromatisk oppleves råvaren når smak og lukt forenes, for eksempel til opplevelsen av perfekt flavor i en enkelt konfektbit.

Flavor er matens tause språk. Når smak og lukt taler med en harmonisk flavor, forteller det også noe om at maten vi spiser har et balansert innhold av de riktige næringsstoffene. Derfor er det langt fra likegyldig hvordan variasjoner og forurensning i jordsmonnet påvirker de utallige arts- og rasetypiske egenskapene i naturen. En perfekt råvare skal alltid ha et aromatisk særpreg, det vil si at den må komme fra et stedegent Terroir (jordsmonnskvaliet), og ha en balanse av helt spesielle og gjerne flest mulig aromastoffer, som på et naturlig vis danner en behagelig og særegen flavor.

For å kunne gi deg som spiser konfekten vår en god smaksopplevelse, må kakaoens bitre fortryllelse, og råvarenes krydder og sødme, derfor alltid bære i seg magien av en velbalansert flavor. Og perfekt råvarekvalitet er alltid helt avgjørende når Meium Sjokolade komponerer ekte og smakfulle konfektbiter med Nordisk Særpreg.

NORDENS JORDSMONN OG JORDKVALITET/TERROIR

DET NORDISK TERROIR påvirkes av de lange og lyse nettene, og et kjølig klima. Dette er de nordiske plantenes svøpe. Her nord er varmen moderat. Jordsmonnet er mineralfattig, leirholdig og karrig, og de fleste fruktene vokser sakte. Først når høstmørket siger inn, finner fruktene næring til vinterens dvale, og vokser seg store.

Varm fuktighet kommer inn fra Atlanterhavet, avkjøles og stiger opp når den treffer fjellene. Den nesten konstante fuktigheten holder ofte visnede planterester i en tilstand av evig forråtnelse, og myrjord er svært vanlig. Slik utvikler nordiske frukter, bær og urter, en subtil og balansert, men særegen nordisk aroma og sødme. Aromaen i nordiske frukter, bær og urter fremtrer derfor best når de brukes ferske.

SYDLIG TERROIR påvirkes av en markant veksling mellom lys og mørke. Den intense varmen og de kjølige nettene, stresser plantene hver dag gjennom hele sommeren. Vulkanske og kalkrike bergarter preger moldrik jord med store mengder mineraler. De heftige kontrastene gir sydlandske frukter, bær og urter preg av intens aroma, stort mangfold, krafig sødme, og intensitet i bitterstoffene. Derfor fremtrer aromaen i mange sydlige frukter, bær og urter, også svært godt etter tørking.

 

FRA KAKAOENS SKJULTE EROTISKE HISTORIE

MUNKENS FRISTELSE

munkerKakaoens magiske egenskaper måtte ha gjort et svært dypt inntrykk på spanjolene. Ja faktisk så dypt, at kakaoen forble en hoffhemmelighet, og et statussymbol for den spanske Geistligheten i nærmere ett hundre år, før den fant vegen videre til resten av kontinentet.

De spanske munkene oppdaget også snart hvordan kakaodrikken både forbedret humøret, og stimulerte deres kroppslige sanser. Skjønt den euforiske nytelsen av kakaoens stimulerende egenskaper, naturlig nok var strengt tabubelagt, økte den magiske tilfredstillelsen også munkenes evne til kontemplativ ro, både under meditasjon og faste. Dette ble etter hvert så populært, at i 1662 proklamerte biskopen i den katolske kirke, kardinal Francesco Maria Brancaccio like så godt; «Liquidum non frangit jejunom», som er latin, og betyr, «Flytende næring bryter ikke fasten».

Slik beholdt Munkene i lang tid, og usynlig for omverden, en kilde til livets berusende gleder i askesens avsondrete, hverdagslige og strevsomme liv. Men munkenes kontemplative fasade var nok ikke hele sannheten om kakaoens euforiske sensuelle og erotiske virkninger. Utover 1700 tallet ble kakao etter hvert ansett for å være så sensuelt og opphissende middel, at det ble vurdert forbudt i klostrene og for munker generelt. Utløpet for munkenes seksuelle behov, bestod innlysende nok av utskeielser som var så usømmelige, at det truet klostrenes rykte som skole for askese og kontemplativ ro. Hva nonnene angikk, sier historien lite om. Fristelsen til å tilfredsstille deres verdslige og kroppslige behov, var kanskje lettere å skjule. Dette er Munkenes Fristelse.

KAKAOENS EUFORI

Aromastoffer er en av naturens dypeste mysterier, og kanskje mest kjent for sine forførende og helbredende egenskaper. Mine sensuelle sanser skjerpes alltid i møte med denne intime kombinasjonen av kakaoens komplekse aroma, og bitre smak. Når jeg komponerer konfektens flavor, som er essensen av smak og aroma, er kakaofrukten derfor min absolutte favoritt. Kakao er trolig den mest komplekse spiselige veksten vi kjenner til. Ingen annen frukt har den samme evnen til å frembringe opplevelsen av eufori, og følelsen av å være forelsket.

Men hvordan kan det ha seg at sjokolade med Bjørk og Einer kan smake perfekt til en fruktig Portvin, eller til en mørk og bitter Imperial Stout fra et lokalt ølbryggeri i Trøndelag? Og at Nordisk Tyttebær og Tindved blandet med mørk sjokolade, smaker helt fantastisk  sammen med Syd-Europeisk søt hvit dessertvin av senhøstede druer. Og hva er det som får nordisk tørket Reinkjøtt og Elgkjøtt, blandetCOCOA med melkesjokolade og nordiske skogsbær, til å smake som den mest fortryllende aromatisk dessert til en utsøkt, men ikke alt for syrlig Amarone-vin fra nor-øst Italia.

Aromastoffer som blandes riktig, sammen med kakaoens ufattelig komplekse, kjemiske mystikk, har gjort det enkelt for oss. Jeg pleier å si, at kakaoen er alltid forelsket, uansett hvem den møter. Når man har lært kunsten å forstå kakaoens hemmeligheter, kan så godt som all velduftende aroma og balanserte smaker, blandes med en god kakao, til en euforisk sanselig nytelse. Når alt er riktig komponert, gir flavoren et signal om harmoni og velvære til sansene våre,  Og mens de intense duftenes fra fruktenes fortryllende magi, kjemper om å fange vår oppmerksomhet, venter de hemmelighetsfulle og duftløse stoffene  i kakaoen, tålmodig for å gi oss av sine innerste erotiske lengsler. Da er det kanskje ikke så rart å tenke på, hvorfor vi mennesker egentlig er mest opptatt av at konfekt, og forøvrig all mat,  skal smake og lukte som en fortryllelse.

Når vi på Meium Sjokolade lager en konfekt, tenker vi derfor alltid på hvordan valg av rene økologiske råvarer skal settes riktig sammen, til en sødmefylt euforisk smak og aroma.

Peated Whisky Chocolate

Konfekt med skotsk whisky.

whiskeyblog

Meiums ”peated” (røykpreg) Whisky er unik i sitt slag. I konfekten brukes single malt whisky fra den berømte whiskyregionen Isle of Islay, og en single malt “bourbon cask” fra Arran-destilleriet som ligger på øya Arran. Whiskyens forskjellige karakterer i konfekten er lett gjenkjennbar og det er lagt stor vekt på å skape balanse mellom mørk sjokolade, og whisky med forskjellige grader av røykpreg.

Vi har derfor valgt å bruke seks forskjellige single malt whisky fra Isle of Islay fra den svakeste til den mest karakteristiske, og en fra Arran, “bourbon cask”, som er helt fri for røykpreg. Sammen danner disse konfektbitene en smaksopplevelse som en ekte whiskykjenner vil vite å sette pris på. Røykpreget whisky kombinert med god mørk sjokolade blir dermed også en kulinarisk brobygger til smaksopplevelser og kunnskap som vi håper du kan dra nytte av på flere måter.

Whisky, vikinger og eldgamle kulturer

Laphroaig Quarter Cas

Laphroaig Quarter Cask

Skottland er full av spennende lokalhistorie og god whisky. I Skottlands førmiddelalderske historie ble det også knyttet sterke bånd til norden og norrøn mytologi. De første norske vikinger med sine langskip inntar øyriket på slutten av det åttende århundre, og etter hvert skjer det en dramatisk endring i den skotske kulturen. Når Harald Hårfagre i 872 oppretter et jarledømme på Orknøyene, blir store deler av Skottland liggende under norsk herredømme i nesten 400 år. Den Skotske vestkysten lå også for en stor del under norsk herredømme, og det var her, etter det som senere blir omtalt som et “mislykket” sjøslag ved Largs i Firth of Clyde nordøst for øya Arran, at Haakon Håkonsson må returnere til Orknøyene høsten 1263, uten å ha slått ned den skotske motstanden. Når kongen kort tid etter dør av sykdom, bestemmer arvtakeren Magnus Lagabøte å frasi seg det norske overherredømme over øyene.

Det finnes dermed mange spor etter norrøn bosetning både på vestkysten og ellers i Skottland, og det norrøne språket “norn” ble enkelte steder brukt i dagligtale helt opp mot slutten av det attende århundre. Kjente stedsnavn og navn på whisky som for eksempel Talisker (T-hallr -skrånende berg) og Scapa (scalp- båt) er levninger etter “norn”.

I Nord-Trøndelag lever den dag i dag mennesker som muligens nedstammer direkte fra norske vikinger som regjerte i Skottland for mer enn 1000 år siden. Det Nord-Trønderske ”Stjørdalsølet” brygges da også med sterk karakter av røykpreget malt, der røyken fra brenneved får direkte kontakt med maltet og skaper den karakteristiske røyksmaken. Satsen til Stjørdalsølet har dermed noe av det samme røykpreget som den satsen som benyttes til whiskyproduksjon på Isle of Islay.

celticSkotsk drikkekultur stammer sannsynligvis fra svært gamle keltiske skikker. Før vikingene kom til Skottland påvirket kelterne i en lang periode den skotske kulturen. Allerede 400 år f.kr, finner man spor etter keltisk kultur her. Kelterne var dyktige jordbrukere, og kjente sannsynligvis godt til både vin- og ølbrygging. Sentralt i keltisk mytologi sto krigerhelter med overnaturlige krefter, og en forestilling om at jorden var hellig. Den viktigste guddommen var en modergudinne som gav fruktbarhet, liv og beskyttelse, en skikkelse som også i andre kulturer ofte er nært forbundet med guddommelig nektar, og det er derfor god grunn til å tro at røttene til skotsk whiskyproduksjon stammer nettopp fra denne kulturen.

Et funn av en pilspiss på Islay i nærheten av Bowmore kan dateres helt tilbake til 10.800 f.Kr., noe som viser at det også har eksistert bosetting i Skottland svært lenge før vår nyere kulturelle tidsregning. Og hvem vet, kanskje drakk man en liten skvett i ny og ne allerede den gang.

  • Single malt whisky

    Single Malt Skotsk whisky lages kun i Skottland med en såkalt pot-still destillasjonsmetode (http://en.wikipedia.org/wiki/Pot_still), og med “maltet” bygg som eneste korningrediens. Single malt skotsk whisky må modne i eikefat eller cherryfat i Skottland i minst tre år (de fleste er modnet lenger).

    caulila

  • The Whisky coast

    I Skottland finnes det i dag ca. 100 aktive destillerier. Ved Skottland vestkyst som også går under navnet The Whisky Coast, ligger øya Islay (‘eye-la’) eller «Queen of the Hebrides», som den også kalles. Øya regnes som en egen whiskyregion, og her lages noen av verdens mest særpregede whiskytysorter. I fjordarmen The Firth of Clyde litt lengre øst, i regionen North Ayrshire, ligger Arran-destilleriet på Isle of Arran. Øya Arran lå i vikingtiden under norsk herredømme, og mange av stedsnavnene på øya har derfor norrøn opprinnelse.

    Noen av de aller mest kjente røykpregede whiskytypene i Skottland, Lagavulin, Laphroaig, Ardbeg, Bowmore, Kilchoman, Caol Ila, Bruichladdich, og Bunnahabhain produseres på Isle of Islay
    http://www.visitscotland.com/guide/scotland-factfile/library/whisky-coast

Skotske whiskyregioner

Whiskyproduksjonen i Skottland er delt i 6 hovedregioner. Skotsk whiskyproduksjon har solide røtter i historisk lovgivning, og myndighetene utøver strenge retningslinjer for kontroll av produksjonsvolumene som kommer fra de forskjellige destilleriene.

  • Whisky fra Islay og Arran

    Islay er spesielt kjent for sin single malt ”peated” whisky, og de fleste destillerier produserer whisky med et distinkt preg av torvrøyk (fenoler). Røykpreget dannes når maltet får direkte kontakt med torvrøyken under tørkeprosessen, og fra vann som renner gjennom myrlandskap og frakter smaksstoffer fra torvgrunnen. Det er i dag åtte whiskyproduserende destillerier på Islay. Ulik sine naboer, produserer Arran flere whiskytyper helt uten fenoler. Allikevel har denne whiskyen fått en karakter som har gjort den viden kjent for sine særegne smakskvaliteter.

  • Islay-destilleriene.

    I sør ved Port Ellen ligger de såkalte Kildalton-destilleriene Laphroaig, Lagavulin og Ardbeg. På nord-østsiden ved sundet mellom Islay og Jura like ved Port Askaig, ligger Caol Ila og Bunnahabhain, lengre vest i Lochindaal-området ved bukten Loch Indall ligger Bowmore og Bruichladdich, og ytterst mot havet nær Machir Bay ligger Kilchoman. De fleste destilleriene på Islay ble etablert på 17 og 18 hundretallet, men produksjon av whisky har beviselig mye eldre røtter enn dette.

  • Arran destilleriet

    Det eneste destilleriet på øya Arran ligger helt mot nord på ved den lille landsbyen Lochranza. Destilleriet ble etablert først i 1993. I vikingtiden var øya under norsk herredømme, og mange av stedsnavnene har derfor norrøn opprinnelse. Navnet på den største landsbyen på øya, Brodick, stammer fra norrønt breidir-vik, brei bukt.

    www.whisky-distilleries.info/index_EN.shtml

Islay/Arran- Whisky, karakterer og uttale

  • Laphroaig. la-froyg (Gaelic for «The beautiful hollow by the broad bay»)

    Laphroaig (Quarter cask. 48 %) er kjent for sin karakteristiske medisinske duft av ”jod” med kraftig karakter av torvrøyk (peat), og kanskje den mest smaksrike av Islay- whiskyer. Farge: gyllen strågul. Laphroaig er pr i dag det mestselgende, og i Norge kanskje det mest kjente av destilleriene på Islay. Som medlem i Friends of Laphroaig blir du eier av en kvadratfot land på destilleriets grunn.

    www.laphroaig.com

  • Lagavulin. lahk-a-voolin (gælisk: lag a’mhuilin, meaning, «hollow by the mill»)

    Lagavulin (16 år) kalles Islays “aristokrat”. Den har karakteristisk rund “torvrøksmak” (peaty), og er en viktig ingrediens i White Horse blended whisky. Lagavulin ble offisielt grunnlagt i 1816, men produksjon er registrert helt tilbake til 1742.

    www.malts.com

  • Ardbeg. ard-bég (gælisk: Taigh-stail Àirde Beaga/ meaning, Little Height)

    Ardbeg (10 år) er en meget mektig torvrøkpreget (peated) whisky med saltsmak og smak av krem, kraftfull men skarpt søt. Farge: Lys gyllen strågul. Blant de mest garvede whiskyelskere regnes denne kanskje som verdens beste whisky.

    www.ardbeg.com

  • Bowmore. Bo(h)-moore (gælisk: Bogha Mòr/ meaning, The Big Reef)

    Bowmore (12 år) har en avbalansert og behagelig røyksmak. Farge: Intens gyllenbrun. For de som ikke er vant med ”peaty single malts”, kan det være en ide å starte med denne. Bowmore er også veldig populær i Japan hvor den selges i ”Bowmore malt houses”, barer der det selges kun Bowmore whisky. Bowmore er en av de mest prestisjefylte destilleriene i hele Skottland. Det ble offisielt grunnlagt i 1779, og er derfor også det eldste offisielt grunnlagte destilleriet på Islay.

    http://www.bowmore.com

     

  • Bruichladdich. Broo-kladd-ee (gælisk:Bruichladdich).

    The full name is Brudhach a Chladdaich, and also one of the fifty most unpronounceable names in Scotland: (Meaning, «stony shore bank»/rocky lee shore).Bruichladdich (økologisk) har et svakt og milt preg nesten uten torvrøyksmak (peat), Den er rund, fyldig og behagelig å drikke, men dog med et noe mer tradisjonelt whiskypreg over seg.Fargen er lys blekgyllen. Bruichladdich destilleriet arrangerer Whisky Academy, et kurs i whiskyproduksjon hvor deltakerne kan bo på destilleriet og delta i hele produksjonsprosessen. Som deltaker får du tittelen ”Ambassadør” for Bruichladdich.

    www.bruichladdich.com

  • Kilchoman. keel-choman (gælisk, Kil-a-cho-man. Meaning St Coman’s church)

    Kilchoman er en typisk Isley-whisky med kraftig torvrøykpreget smak. Kilchoman er og det yngste og minste destilleriet på øya, etablert i 2005.

    www.kilchomandistillery.com

  • Bunnahabhain. bū-na-ha-venn (gælisk, Bun na h-Abhainn. Meaning “foot of the river»)

    Bunnahabhain («foot of the river») produserer også whisky helt uten den karakteristiske torvrøyksmaken (fenoler), og destilleriet er dermed kjent for å lage den letteste av whiskyen på Islay. Her blandes også den kjente Black Bottle blend, der Bunnahabbahin er en av ingrediensene sammen med whisky fra resten av destilleriene på Isle of Islay..

    www.bunnahabhain.com

  • Caol Ila. cull-eela, (gælisk for The Sound of Islay”)

    Caol ila har en middels kraftig karakter torvrøyk. Caol Ila lager i hovedsak single malt whisky for blending både med og uten røyksmak, og kun 5% av denne whisky selges som singel malt.

    www.discovering-distilleries.com/caolila/

     

  • Arran. (gælisk, Arainn. Meaning «kidney»)

    Arran er temmelig ulik sine naboer hva gjelder smak av torvrøyk (fenoler). Den er nemlig helt fri for disse. Men whiskyen har en rund, mild og meget behagelig karakter, med aroma preget av korn og gule frukter med ethint av torv. Rik, sval og sammensatt, lang ettersmak. Farge: Fyldig. Dyp gyllen. Arran destilleriet er også det eneste i verden som har autorisasjon til å produsere whisky med Robert Burns signatur. Destilleriet ble grunnlagt i 1993. www.arranwhisky.com

Kilder: Wikipedia.
Tom Lunne. Vandringer i whiskyland.
http://www.nmwl.no/wiki/Hovedside

Velkommen til en reise i smak.

Lakris, en gammel legeplante

lycyrrhiza glabra L. (av Gresk: søt rot). Erteblomstfamilien.

BOTANISK BESKRIVELSE, UTBREDELSE OG DYRKINGlicorish-plant

Med sin minst 3000 år lange historie som medisinplante, er lakrisroten en av de eldste medisinene som er kjent.

Lakrisrot er en flerårig staude/halvbusk som blir 50-150 cm høy. Lakrisrot er viltvoksende i Sør- og Øst-Europa, i Vest-Asia, i Russland, Iran, Spania, India og mange andre land. Den vokser bra i dyp, fuktig, sandblandet jord, men er relativt lite hardfør og høstes først etter at planten er blitt minst tre år gammel. Lakrisrot er ikke klassifisert som legemiddel, og kan selges fritt.

INNHOLDSSTOFFER

Rot og jordstengler inneholder 1-24 % av triterpensaponinet glycyrrhizin og flavonoidglykosidene likviritin og ramnolikviritin m.fl. Dertil kumariner (herniarin, umbelliferon), bitterstoff, polysakkarider, plantesteroler, garvestoffer og eterisk olje. Glycyrrhizin er ca. 50 ganger søtere enn vanlig sukker.

DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER.

Liquiritiae radix: Lakrisplanten. Liquiriteae radix naturalis: Hel lakrisrot. Liquiritiae succus: Lakrisrot ekstrakt.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Lakrisrotekstrakt (RÅLAKRIS) er binyrestyrkende (gir økt produksjon av kortison og adrenalin), en betennelseshemmende/kortikosteroid-lignende virkning, som stimulerer dannelse av kortisol og bidrar til at kroppen takler infeksjon bedre. Forskning viser at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken får det en betennelses- og leddgikt-lindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortison og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Saponinene i lakrisroten virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhizinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.

LAKRISROT er krampeløsende, febersenkende, slimløsende, hostelindrende, bløtgjørende og smørende på slimhinnene, mildt avførende, urindrivende, bakteriehemmende, virushemmende, magesyredempende, immunstyrkende, sårhelende ved sår i mage og tolvfingertarm, gallestimulerende, kolesterolsenkende og allergidempende. Lakrisrot er en antioksidant og har ved dyreforsøk vist å ha østrogenlignende virkning, Urten kan motvirke uønskede effekter av avføringsmidler. Glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever, og den er leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).

LAKRISROT brukes innvortes ved forstoppelse, magesår, sår på tolvfingertarmen og ulike former for fordøyelsesbesvær som magekatarr, kvalme, oppkast, syreoverskudd, halsbrann og kolikk. Dessuten ved betennelser i de øvre luftveiene, hoste, heshet, bronkitt, sår hals, influensa, astma, allergiske plager, tuberkulose, autoimmune sykdommer, gikt, revmatisme, artritt, leddbetennelser, kronisk hepatitt, skrumplever, betente øyne, hornhinnebetennelse, kronisk tretthetssyndrom, hiv-infeksjon, aids, Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon), godartet forstørrelse av prostatakjertelen, og som etterbehandling etter steroid-terapi. Brukes utvortes mot eksem, herpes og helvetesild.

LAKRISROT senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillelsen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, forhøyet magesyre, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillelsen og senker kolesterolnivået.

LAKRISROT inneholder et stoff som forhindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Dihydrotestosteron er det stoffet som stimulerer celledelingen i mannens prostatakjertel. Inntak av lakrisrot kan derfor være nyttig for å redusere veksten av kjertelen og bidra til å forhindre plagene som er knyttet til godartet forstørrelse av prostata.

I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, kan lakrisrot benyttes innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket, og det har vist virkninger mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.

Brukt i hostemedisin vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger dessuten den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febernedsettende og lindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.

Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosesser som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av hiv-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. Japansk forskning har vist at glycyrrhizin forsinket utviklingen av aids-symptomer, og at glycyrrhizin minsket mengden hiv-virus i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av hiv. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot aids. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller.

Lakrisrot som smaksstoff

Lakrisekstrakt og pulver av lakrisrot brukes mye i godteri og som smaktilsetting av tobakk, snus, øl, sjokolade, leskedrikker og farmasøytiske produkter (særlig avføringsmidler). Sammen med anis (Pimpinella anisum) eller salmiakk er lakrisrot en viktig bestanddel i mange av apotekenes hostemiksturer. Lakrisrot slukker tørsten når den tygges, fordi det i rotens bark finnes en liten mengde bitterstoffer som stimulerer spyttutskillelsen.

 

Bivirkninger
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Lakrisrot bør ikke gis til personer med anemi, høyt blodtrykk, alvorlige lever- og nyresykdommer eller til de som tar digoxin-basert medisin. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, skrumplever, forhøyet blodtrykk og alvorlig nyreinsuffisiens. Lakrisrot blir frarådd under graviditet, men ingen studier er gjort med hensyn til bruk av lakrisrot under amming.

Siden bivirkningene ved bruk av lakrisrot knyttes til stoffet glycyrrhizin, blir mesteparten av den kliniske forskningen med lakrisrot nå utført med modifisert lakrisrotekstrakt der mesteparten av glycyrrhizinet er fjernet. Deglycyrrhizinert lakris (DGL) er vanligvis standardisert til ikke å inneholde mer enn 3 % naturlig glycyrrhizin. Innholdet av glycyrrhizin i ren lakrisrot kan være mellom 1 % og 24 %, men det normale er et sted mellom 6 % og 14 %. Den tyske Commission E godkjenner inntak av en gjennomsnittlig daglig dose på 200-600 mg glycyrrhizin, noe som tilsvarer 5-15 g ren lakrisrot. Ved magesår anbefales en dose på 1,5-3 g lakrisrot daglig. Den maksimale dosen av glycyrrhizin når lakris brukes som smakingrediens i mat og nytelsesmidler, bør ikke overstige 100 mg per dag.

Inntak av store mengder lakrisrot over lengre tid kan forstyrre natrium/kalium-balansen og gi halsbrann, væskeansamlinger i kroppen (ødemer), høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og hjerteproblemer. Derfor bør hjertepasienter være forsiktige med stort inntak av lakris, da de i forveien vil være følsomme overfor endringer i Na+/K+ -balansen. Uten under oppsyn av kvalifisert helsepersonell, må man ikke bruke lakrisrot terapeutisk i mer enn 4-6 uker. De nevnte bivirkningene og kontraindikasjonene er knyttet til stoffet glycyrrhizin i lakrisrot.

Kilde: URTEKILDEN http://www.rolv.no/

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. (URTEKILDEN, http://www.rolv.no/ og Meium Sjokolade Fabrikk http://www.meium.no) tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.  Gå til Urtesiden for link til kilder.